Tromsø lufthavn, Langnes


Klikk på kartet for mer informasjon

Kartet dekker et område på 40 x 40 km.



    Tromsø kommune




BILDER FRA TROMSØ.                         BILDER FRA FLYPLASSEN. (klikk i kartet ovenfor)



ATTRAKSJONER I NÆRHETEN

Her kommer en beskrivelse av attraksjoner og andre spennende steder i nærheten av flyplassen.

Send meg gjerne informasjon på post@aviel.no



FLYPLASSENS HISTORIE

Sjøfly har operert i Tromsø helt siden på 1920-tallet.

1947
Luftfartskommisjonen utarbeider en innstilling om norsk luftfart der også Nord-Norge omfattes.

10. juni 1952
Luftfartskommisjonen avgir sin hovedtilrådning om en landsplan for bygging av flyplasser og sjøflyhavner.
Der beskrives også stamflyruten i Nord-Norge.

10. juni 1952
Den tidligere landsplan for stamflyruten i Nord-Norge blir vedtatt. Der er Tromsø med.

17. oktober 1950
DNL (Det Norske Luftfartsselskap A/S) anmoder Luftfartsdirektoratet om å foreta undersøkelser av mulighetene for anlegg av landflyplaser for Harstad/Narvik og Tromsø (Langnes). Tromsø Kommune blir informert om anmodningen.

Tidlig på 1950-tallet
Man vurderer flere alternative plasser for flyplass i Tromsø. Bortsett fra Langnes-myrene vurderer man Tønsnes, Ramfjordmoen, Tisnes og Lanes på Sør-Tromsøya. Tønsnes er en sterk kanditat fordi det ser ut til å bli det billigste alternativet. Men valget faller senere på Langnes trolig på grunn av nærhet til byen.

Sommeren 1951
Representanter fra Luftfartsdirektoratet foretar en befaring på Langnes. Resultatet er at det kan være aktuelt med flyplasser i Evenes, Skånland og Tromsø, Langnes.

16. august 1953
Representanter fra Statens Samferdselsråd foretar en befaring på Langnes.

30. oktober 1953
Det holdes et møte i Samferdselsdepartementet om Tromsø flyplass der også representanter for Tromsø og Tromsøysund kommune deltar. Det legges frem planer om en rullebane på 1600 meter, flytting av kringkatingsmastene på Langnes og en eventuell utvidelse til 1800 meter. Kostnadsoverslaget beregnes til ca. 15 millioner kroner.

Men Tromsø kommer langt nede på listen hos de bevilgende myndigheter. Delvis på grunn av den relativt korte avstanden (14 mil) til flyplassen på Bardufoss og at det er satt opp tilbringerbusser på strekningen. Løsningen er langt i fra populær. Spesielt med tanke på den lange og dårlige veistrekningen.

22. mai 1955
Det avholdes et møte i Tromsø med SAS-direktør Johan Nerdrum som hovedinnleder. Han redegjør for SAS sine planer fremover og støtter utvidelse av landflyrutene videre nordover til Finnmark inklusive Tromsø.
Handelsstanden er naturlig nok også opptatt av at andre aktører får slippe til som for eksempel Braatens SAFE.

Det blir omfattende debatter i flyplassaken i årene som følger. Mange må dele på knappe ressurser.

1956
Luftfartsdirektoratet fremmer en ny plan der rullebanen er redusert til 1200 meter og flyttet noe østover. Med den begrunnelse at man ikke behøver å flytte kringkastingsmastene og at prislappen dermed kunne bli spiselig for de bevilgende myndigheter.
Men dette viser seg å være et blindspor. Banen blir rett og slett for kort til de flytypene SAS planlegger å sette inn på stamflynettet.

27. september 1957
Flyplassutvalget i Tromsø uttaler at det vil være nødvendig med en bane på 1600 – 1800 meter.

2. september 1958
Representanter fra Stortingets samferdselsnemnd foretar en befaring på Langnes.

18. september 1958
Direktør i SAS (tidligere samferdselsminister i Gerhartsen-regjeringen) kommer til Tromsø. På et møte i Tromsø Handelsstand slår han fast at SAS er sterkt interessert i en snarlig realisering av Tromsø Flyplass og at Bardufoss kun er å betrakte som en provisorisk løsning.

13. november 1958
Tromsø flyplassutvalg vedtar å undersøke muligheter for en forskuddsfinansiering av flyplassen ved hjelp av ubrukte avsetninger etter ”Nord-Norge-planen” eller annen bistand fra ”Nord-Norge-fondet”. Men dette gir ikke noe resultat.

5. februar 1959
Det avholdes et møte i Stortinget med finansminister Trygve Bratteli, samferdselsminister Kolbjørn Varmann, sjefsdirektør Erik Brofoss fra Norges Bank , stortingsrepresentant Ingvald Jaklin, ordføreren i Tromsø Wictor Robertsen og banksjef i Tromsø Einar Mathisen.

6. februar 1959
De samme deltar på et møte i Norges Bank der også direktør Reidar Carlsen fra Nord-Norge-fondet deltar.
Bankdirektør Brofoss ville ha en samlet fremstilling av flyplassaken i Tromsø med rullebane på 1600 meter.

1961
Det bevilges 500.000,- kroner til ”fortsettelsesarbeider” for Tromsø flyplass.

1962
Stortinget vedtar utbygging og bevilger penger for Tromsø flyplass. Vedtaket beskriver en rullebane på 1340 meter på tross av de vektige argumentene for en bane på 1600 meter.
Diskusjonen fortsetter med uforminsket styrke fordi en så kort bane vil gi vesentlige begrensninger. Og vil i tillegg være umulig å benytte for SAS sin DC-7C som er aktuell på stamrutenettet i Nord-Norge.
Og prisdifferansen mellom 1340 og 1600 meter utgjør tross alt bare i underkant av 8% av totalsummen.

1. juli 1963
Ordfører Wictor Robertsen tar det første spadestikket på Langnes hvorpå entreprenøren Selmer overtar arbeidet på den nye flyplassen med 20 – 60 mann i arbeid.

5. juli 1963
Departementet beslutter ved Kgl. res. å forlenge rullebanen til 1600 meter. De gir samtidig godkjennelse til ekspropriasjon av grunn for senere utvidelse til 1800 meter.

25. juni 1963
Det utferdiges en protokoll som regulerer forhold mellom Staten og kommunene Tromsø og Tromsøysund i flyplassutbyggingen. Utbyggingen er kalkulert til ca. 7,8 millioner kroner.

Høsten 1963
Selmer er i full gang med anleggsarbeidet.
Tromsø- og Tromsøysund-ordførerne søker Samferdselsdepartementet om tillatelse til å utvide banen til 2000 meter nå når man først er i gang. Det vil uansett bli behov for dette etter hvert og det vil ligge store besparelser i å gjøre dette nå. Men de får avslag.

1. November 1963
Stortingsmelding Nr. 16 slår fast at det likevel er riktig å ta kostnaden nå ved å utvide rullebanen til 2000 meter.
Dette viser at stor ståpåvilje hos lokale krefter har gitt resultater.

1. september 1964
Selmer har fullført oppdraget med drenering, planering, asfaltering av 2000 x 40 meter rullebane, overrunfelter, takseveier og fundamentering av belysning.

14. september 1964
Offisiell åpning av Tromsø Lufthavn med selveste HKH Kronprins Harald. Lavt skydekke, regn og sur vind la ingen demper på arrangementet.

Totalt har flyplassen kostet ca. 17 millioner kroner. Da medtas alle forberedende arbeider, grunnervervelse, alle bygninger, samband, kommunikasjon og alt rullende materiell. Kommunene betaler ca. 1/3 av beløpet og Staten resten.

Våren 1965
Økt trafikk og mer avanserte fly øker behovet for mer avansert navigasjonsutstyr. Man har allerede VOR og NDB og får nå installert Localizer i tillegg.

1966
SAS sin Caravelle kommer i fast trafikk på Tromsø.
Samtidig får man ett nytt ILS-anlegg for innflyging sørfra. (glidebane- og retningsviser)

1967
Braathens SAFE kommer i fast trafikk på Tromsø.

1974
Flyplassen får ILS-anlegg på begge sider.

1977
Nytt terminalbygg åpnes. Også kalt ”bananen” på grunn av dens karakteristiske form.

1995
Rullebanen forlenges til 2400 meter.

17. februar 1996
Nytt kontrolltårn til 25 millioner kroner tas i bruk.

1997
Nytt og større terminalbygg til 210 millioner kroner åpnes.

31. oktober 1997
”Ny Tromsø Lufthavn” åpnes etter en total investering på 430 millioner kroner. Flyplassen fremstår nå som en av landets mest moderne lufthavner med nesten 600 ansatte som betjener 1,3 millioner flypassasjerer pr. år.
Dette betyr at flyaktiviteten har sprengt alle prognoser fra tidligere år.


For en langt mer utfyllende historikk anbefales sterkt boken ”Flyet og flyplassen – Historien om Tromsø Lufthavn og flyet i sivil transport i Nord-Norge”.
Forfatter:  Einar Sørensen.  ISBN 8291156-17-4


   

 AVIEL  v/ Hans-Olaf Reitås  -  7530 MERÅKER  -  Tlf.: 917 38 710  -  E-post: post@aviel.no

 sitemap
Admin